Susanne Sundfør – Norges Angelina Jolie
Først publisert i Bergensavisen 31. januar 2011
Hva skulle vi gjort uten artister som Susanne Sundfør, spør Kaspar Synnevåg.
***Verden er ikke et godt sted. Over hele kloden skjer urett, hver dag. Barn sulter i hjel, politiske aktivister, journalister og forfattere fengsles og henrettes, og kvinner drepes og voldtas. Hele kriger utkjempes fordi enkeltgrupper ønsker å berike eller posisjonere seg. Det kunne sett mørkt ut, hadde det ikke vært for et, stort lyspunkt. Mer om det snart.
***Det finnes to typer kjendiser. På den ene siden har du de sky kjendisene, som ikke egentlig takler å være elsket og berømt. De flykter unna offentligheten, hater de obligatoriske turene opp den røde løperen, gruer seg hele året til den ene uken der de tvinges ut av bakmennene sine for å promotere kulturproduktet de ellers har sittet i studioet/skrivestuen/tv-settet og spikket på.
***Men så har du de som tilhører den andre kategorien, la oss kalle dem Brad og Angelina.
***De vet at de som kjendiser har en egen kapital, og de vet at det er deres lodd i livet å forvalte denne stjerne-kapitalen til menneskehetens beste. Istedet for å flykte fra paparazziene holder Brad og Angelina opp sine egne personligheter som et speil, og reflekterer medieoppmerksomheten over på viktigere saker.
***Disse kjendisene er ikke som Gud eller Supermann, de er langt bedre. De redder verden, adoptivbarn for adoptivbarn. De er menneskehetens fremtid.
***Nå har også en lokalkjendis hengt seg i skjørtene på Angelina Jolie & co. Jeg tenker selvsagt på Susanne Sundfør. Hun har, som seg hør og bør for en samfunnsengasjert artist med menneskehetens fremtid i tankene, valgt sin egen nisje. Her har hun kanskje studert noen av forbildene sine først: (George Clooney = Darfur. Angelina Jolie=foreldreløse barn. Brigitte Bardot = dyremishandling. Bono = fattigdom.) Og hva er misjonen til den bergensbosatte sangerinnen? Jo, hun vil ha slutt på kjønnsinndelingen under spellemannpris-utdelingen.
***Kjønnsdeling er et ganske nøytralt ord. Apartheid passer nok bedre. For hvordan skal en kunstner klare å være, ja, nettopp bare en kunstner, når de sexistiske grisene i Spellemannpris-komitéen insisterer på å skape et kunstig skille mellom mannlige og kvinnelige artister?
***Kanskje ikke så viktig, tenker du. Din feil. Du har nemlig ikke opplevd hvor diskriminerende det kan oppleves å VINNE prisen. Susanne Sundfør måtte gennom akkurat det i 2007, så hun vet, i motsetning tul deg, hva hun snakker om. Og det vet vi som så på også, det var ikke vanskelig å se at det var ubehagelig for henne å stå der opp. Ikke bare måtte hun ta i mot SpelleMANNprisen, hun måtte at på til ta til takke med prisen for beste KVINNELIGE artist.
***Kanskje tenker du at det finnes viktigere ting å gripe fatt i for en ung, lovende feminist i Norge 2011. I mediebildet ser vi tretten år gamle jenter som tvangsgiftes, her i Norge. Og unge, norske jenter som sendes til utlandet for omskjæring. At invandrerkvinner statistisk sett sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Alt sammen greie saker, men favner de vidt nok? Er de ikke veldig subjektive og egentlig litt detaljfokuserte? I hvert fall sammenlignet med Susannes sak.
***I et samfunn der alle elsker kjendiser og artister, og de fleste bærer på en drøm om å bli en, er det klart det er rom for glamourfeminismen. En kvinnelig artists rett til å kalle seg artist, må da være viktigere enn at et tusentalls lavutdannede invandrerkvinne skal komme i arbeid? Vi snakker prioriteringer her!
***Susanne har enda et stykke å gå før hun er på Angelinas nivå, men det er nå en gang lokal-kjendisens lodd i livet. Du kan bli profet i eget nabofylke, men like stor som idolene dine blir du aldri.
***Likevel er kravet om å fjerne skillet mellom mannlige og kvinnelige artister på Spellemannprisen en god start på en karriere i menneskehetens tjeneste. FNs menneskerettigheter skriver ingenting om kvinnelige og mannlige artister, og akkurat det kan kanskje bli Susannes første internasjonale oppgave. Derfra er det bare å ta opp klampen med MTV, Grammy og en dag Oscar-komitéen. For det finnes jo ikke kvinnelige artister, gjør det vel?
***At Susanne Sundfør er en artist som har gitt ut to plater som handler om hvordan det er å være en ung kvinne, er selvsagt helt underordnet. Alle vet at prisutdelinger er til for at artistene skal få kose seg og føle seg vel.
***Og hvis hun har lyst, akkurat denne ene kvelden i året, til ikke å være kvinne, men bare artist, er ikke det en menneskerett?
